Y’all know how Jesus always pops up on a slice of pizza somewhere in the Mid-West? Well, here’s my buddy inside a glass of Hansa Fatøl.
Bucket list.
(via coffeeandclifbars)
Omloop het Nieuwsblad. Leffe Blond. Brosteinsesongen er i gang. Dag Otto sier at Thor ser sterk ut. Feil, han ser ut som om han er proppfull av trening og fortsatt er noen uker unna god form. Her blir han jo parkert i Paddestraat, og slikt skal jo ikke skje.
Action - reward. Schneider Weisse Tap 5 Meine Hopfen-Weisse høres ut som noe frekt tyskere hvisker til hverandre bak lukkede dører. Schneider Weisse, Tap Funf Meine Hopfen-Weisse… Denne luringen er lettdrikkelig og har en nesten sitrusaktig smak, flasken har ganske mye gjær i seg og burde nok ha fått stå lenger enn de tre timene den fikk etter å ha blitt halt ut av sekken og plassert til kjøling i en snøfonn. Anyhoo, det er ikke skikkelig after-ski uten Weisse.
Denne flasken fikk meg til å tenke på hvor mye ting kan endre seg med tiden. I 1995 slapp Storm Nordavind, en pompøs smørje av folkemusikk, black metal og nasjonalistrock man bare blir flau av å like. Siden den gang har Kari startet med terrengsykling, Gylve har blitt “mediemenneske” og Sigurd har gitt ut vin.
Wongraven Alleanza Langhe Rosso er langt ifra det beste Satyr har foretatt seg, storebroren Unione Barolo er bedre. Er vinen bedre enn musikken? Nix. Denne er ganske pregløs, men prøv baroloen. Til å være et første forsøk er den ganske bra, og med Luca Roagna kan det bare bli bedre. Satyricon var heller ikke all verden i starten, men se på de nå, bedre enn dette er det vanskelig å få det:
Jeg vil da aldri drikke fra, langt mindre bli sett med, en grønn boks fra en av de store onde. Disse som lager usselt pregløst pilsnerøl, knussler på humlen, senker prosenten, kjøper opp hylleplassen og benytter seg av ufine metoder for å få markedsmonopol. Men etter 90 km på ski gjennom Nordmarka drikker jeg hva som helst mens jeg venter på lasagna.
Et av de finere aspekt ved kroppsøvning av typen ‘aktiv mosjonist’ er det påfølgende behov for påfyll av ymse lagre. Til helgen skal det attpåtil sportes ganske hard og det faller seg derfor naturlig å fylle opp med både proteiner, karbohydrater, salt og væske. Ikke det at man trenger noen unnskyldning for å drikke Rogalands Pils fra Berentsens. Det burde man saktens gjøre oftere.
Imperial Stout ble utviklet av engelske brygghus for å ha et øl som var sterkere enn noe annet da de startet eksport til Russland rundt år 1800. Dette er fortsatt en av de aller kraftigste ølsorter, og jaggu er det ikke også en av de aller beste. Ofte beskrevet som et dessertøl med hint av bitter sjokolade og kaffe i smaken, svenske Slottskällans Imperial Stout får massive bonuspoeng for flaskedesign inspirert av Abbath fra Immortal. Kan fint steppe inn for brunt brennevin etter middag og utgjør sammen med noen biter sjokolade en fullverdig dessert.
Fra Immortal vil jeg anbefale tittelkuttet fra At The Heart of Winter.
